Det er lett å komme seg rundt i Oslo uten bil, men alle forflytningene er ikke like opplagte. På kartet ser avstandene korte ut. Samtidig bestemmer bakkene, fjorden og de store veiene rundt sentrum hvordan man faktisk beveger seg. Det som ser ut til å være ti minutters behagelig gange, kan vise seg å være ti minutter i oppoverbakke.
Jeg tok toget fra Göteborg en torsdag i begynnelsen av juni og gikk av på Oslo S etter omtrent tre og en halv time. Her går jeg gjennom dagene slik de ble, hva jeg betalte og hva jeg i ettertid ville ha endret, kortet ned eller droppet.

Jeg kom frem like etter lunsj og bodde i Gamle Oslo, omtrent ti minutters gange fra Oslo S. Det var praktisk med ryggsekk og for togturen hjem senere, men mindre perfekt for resten av helgen. Etter innsjekk gikk jeg direkte til Operaen, som ligger bare noen minutter fra stasjonen.
Å gå på Operataket koster ingenting. Det var en fin måte å få oversikt over fjorden, Bjørvika og de nye husene langs vannet på. Derfra fortsatte jeg til Munchmuseet, som ligger noen hundre meter unna. Billetten koster 220 kroner. Jeg brukte omtrent to timer der, og den beste delen var faktisk utsikten fra de øvre etasjene.
Etter museet gikk jeg langs vannet forbi Akershus festning og videre til Aker brygge og Tjuvholmen. Spaserturen tok rundt 40 minutter i rolig tempo. Det var en god første runde, siden jeg fikk se både det nye og det gamle Oslo uten å måtte ta en eneste trikk.
Middagen ble enkel og kostet rundt 230 kroner, pluss omtrent 120 kroner for en øl. Oslo blir raskt dyrt, og det merket jeg allerede den første kvelden. Totalt gikk jeg rett under 13 kilometer den dagen.
Fredag var sykkeldagen. Jeg kjøpte Bysykkelpasset «Opplev Oslo» for 119 kroner. Det varer i 72 timer fra første opplåsing, og hver tur kan vare i opptil tre timer. For en helg som min var det vanskelig å finne noe billigere.
Jeg begynte ved Akerselva og syklet oppover langs elven mot Grünerløkka. Oslo har flere bakker enn man tror. Derfor er det bedre å sykle nordover langs elven om morgenen, når beina er friske, og rulle nedover senere. Underveis passerte jeg gamle fabrikkbygninger, fosser midt i byen og Mathallen på Vulkan.
Etter en kaffe for rundt 55 kroner på Grünerløkka fortsatte jeg vestover mot Frognerparken og Vigelandsparken. Det tok omtrent 25 minutter og innebar en del trafikklys. Parken er gratis og åpen døgnet rundt. Jeg hadde planlagt en halvtime der, men ble værende i nesten to.
Lunsjen i Mathallen kostet rundt 210 kroner. Du kan spise billigere noen kvartaler unna, men jeg betalte litt ekstra for å slippe å lete. Dagens runde ble omtrent 18 kilometer med stopp. Det som var verdt tiden, var ikke noe enkelt sted. Det var at bydelene hang sammen fra sykkelsetet på en måte de ikke hadde gjort i hodet mitt.
Lørdagen begynte med T-banen, linje 5, til Sognsvann. Reisen tar rundt 20 minutter fra sentrum, og endestasjonen ligger rett ved skogkanten. Spaserturen rundt vannet er omtrent tre kilometer. Klokken ni om morgenen var det joggere, hunder og et par modige badere, og det føltes langt fra byen selv om jeg bare hadde reist noen holdeplasser.
Jeg reiste tilbake mot sentrum ved ellevetiden og tok båten fra Aker brygge ut til Hovedøya. Om sommeren går Ruters øybåter ut i fjorden, og en vanlig Ruterbillett gjelder om bord. Overfarten er kort. Vel ute gikk jeg forbi klosterruinen og ned til svabergene på sørsiden. Det var dagens beste beslutning.
Etter lunsj reiste jeg tilbake til fastlandet, hentet sekken og gikk til Oslo S. Toget hjem gikk ved halv sekstiden.
Neste gang ville jeg ha bodd nærmere Grünerløkka. Gamle Oslo var praktisk fra og til toget, men to av tre dager dro jeg nordover eller vestover ganske raskt. Fra Grünerløkka når du både Akerselva, T-banen og sentrum på noen minutter.
Jeg ville også ha droppet kaffen på Aker brygge. Det var reisens dårligste kjøp, og det var tydelig at beliggenheten var bakt inn i prisen. Det samme gjelder lunsjen på Tjuvholmen, som jeg i ettertid ville ha byttet ut med en matpakke på Hovedøya.
Når det gjelder billetter, gjorde jeg derimot det riktige for akkurat mitt opplegg. Med sykkelpass, noen enkeltbilletter og en båttur trengte jeg ikke dyrere døgn- eller flerdagerskort.
Oslo krevde et roligere tempo enn jeg først hadde planlagt for. To eller tre områder på en dag holdt, særlig når en sykkeltur på ti minutter plutselig ble en halvtime fordi jeg stoppet ved elven. På toget hjem hadde jeg fortsatt salt fra fjorden i håret.