Innenriksfly og korte flyreiser mellom landene i Sørøst-Asia kan være den billigste måten å komme seg mellom to byer på, men også den dyreste. Forskjellen ligger sjelden i prisen på selve flysetet, men i alt som legges til etterpå.
Jeg ser de samme feilene hele tiden. Man søker etter en reise, velger den første prisen på en sammenligningsside og tror at det er den endelige prisen. Men så kommer det tillegg for bagasje, setevalg, betalingsgebyr og kanskje en taxi til eller fra feil flyplass.
Her går jeg gjennom hvordan jeg finner flygningene, sammenligner den reelle prisen, bestiller hos riktig selskap og avgjør når tog eller buss er et bedre valg enn fly.

Det viktigste er å skille mellom grunnprisen og totalprisen. De fleste korte flyreiser i Sørøst-Asia flys av lavprisselskaper som AirAsia, VietJet, Scoot, Thai Lion Air og Nok Air. De billigste billettene deres inkluderer ofte bare litt håndbagasje, og alt annet koster ekstra.
Hos AirAsia gjelder to kolli om bord med en samlet vekt på 7 kilo, der hovedbagasjen kan være høyst 56 × 36 × 23 centimeter. VietJets billigste billett, Eco, har samme grense på 7 kilo totalt og ingen innsjekket bagasje. Scoot er litt mer sjenerøst, med to kolli og opptil 10 kilo i økonomiklassen.
7 kilo høres mye ut helt til man veier en ryggsekk med bærbar PC, lader og en ekstra genser. På fulle fly veier AirAsia ofte håndbagasjen ved gaten. Det er der mange billige billetter blir dyre.
Jeg starter med reiseruten, ikke med billetten. For å få oversikt bruker jeg Google Flights eller Skyscanner, der man raskt kan se hvilke selskaper som flyr strekningen, hvor ofte og omtrent hva det koster.
Jeg bruker nettsidene som søkemotorer, ikke for å bestille. Alle lavprisselskapene vises ikke alltid overalt, og prisen som oppgis er nesten alltid uten bagasje.
Mellom Bangkok og Chiang Mai tar flygningen 70–80 minutter og koster ofte rundt 20–80 dollar, avhengig av når man bestiller. Det gir meg et sammenligningsgrunnlag før jeg sjekker togprisen, for eksempel.
Når jeg vet hvilket fly jeg vil ta, går jeg nesten alltid til flyselskapets egen nettside eller app.
Et tredjepartsnettsted er ikke alltid dyrere, og noen ganger er prisen helt den samme. Men hos flyselskapet er det lettere å legge til bagasje, sjekke vilkårene og gjøre endringer. Blir flyet innstilt, er det dessuten mye enklere å få hjelp hvis man har bestilt direkte.
En ting til: Hvis betalingssiden spør om du vil betale i norske kroner, så si nei. Velg lokal valuta og la banken din ta seg av vekslingen. Da blir vekslingen ofte billigere.
Samme by betyr ikke alltid samme flyplass. I Bangkok flyr lavprisselskaper som AirAsia, Nok Air og Thai Lion Air hovedsakelig fra Don Mueang, mens fullserviceselskapene benytter Suvarnabhumi. Det finnes ingen transferbilletter mellom dem, og taxituren mellom flyplassene tar tid.
Jeg regner alltid inn reisen til og fra flyplassen i prisen. Et fly som er 150 baht billigere, men som lander på feil side av byen, er ikke et kupp.
Det samme gjelder for flybytter man bestiller selv. Å kjøpe separate billetter kan være billigere enn én gjennomgående, men hvis du mister forbindelsen, må du selv betale for en ny billett. Derfor bestiller jeg aldri separate flygninger dersom det er mindre enn tre timer mellom landing og neste avgang.
Hvis jeg må sjekke inn bagasje, kjøper jeg innsjekking når jeg bestiller. Hos VietJet kan det koste omtrent halvparten så mye på nett som ved skranken på flyplassen. AirAsia gir også klart bedre priser på forhånd enn ved innsjekking.
Den billigste billetten er ofte billig av en grunn. Den kan sjelden endres uten gebyr, og en ombooking kan koste mer enn selve billetten.
Planene kan endre seg, så jeg sammenligner derfor alltid selskapenes pakkeløsninger. AirAsias Value Pack inkluderer for eksempel ofte 20 kilo innsjekket bagasje. Det kan bli billigere enn å kjøpe innsjekket bagasje og endringsmuligheter hver for seg.
Flyet er ikke alltid det beste alternativet, selv om det er det raskeste. Bangkok til Chiang Mai, fra dør til dør, tar omtrent 4–5 timer med fly.
Nattoget tar 12–14 timer. En soveplass i andre klasse koster omtrent 700–1 040 baht, avhengig av tog og om man har over- eller underkøye. Da sparer man også en hotellnatt, og Special Express No. 9 med de nyere vognene ga meg en av de beste nettene jeg har hatt på reisefot.
Strekningen kan også tas med nattbuss på 9–11 timer, men da sover man dårligere.
Jeg regner alltid på flyreisen som en helhet, ikke bare på grunnprisen. Her er et forenklet eksempel:
Med slike beløp vinner toget soleklart. Hvis man derimot har dårlig tid eller hvis flyselskapet tilfeldigvis har en kampanje, kan flyet bli det mest fornuftige valget. Jeg gjør alltid denne beregningen før jeg bestiller.
Opplegget mitt passer dårlig for den som vil bestille alt i ett enkelt kjøp og ha én kundeservice å forholde seg til. Det passer også dårligere hvis du reiser med små barn, mye bagasje eller har stramme tidsplaner og du verdsetter det ukompliserte mer enn den laveste prisen. Da kan en pakkereise eller et fullserviceselskap med inkludert bagasje være verdt pengene.
Og hvis du hater å sammenligne vilkår, åpne fire apper og regne på 50 baht her og der, er det ikke noe poeng i å gjøre reisen om til et regneark.
For en reise i Sørøst-Asia begynner jeg med å legge opp reiseruten og skrive opp hver lengre strekning i et regneark. Jeg noterer reisetider fra dør til dør, grunnpris, pris med bagasje, hvilke flyplasser som er omfattet, og om tog eller buss er et alternativ.
Så bestiller jeg nattog og populære flyruter så snart datoene føles sikre. Kortere strekninger bestiller jeg senere. Jeg bruker Google Flights og Skyscanner for å få oversikt, men jeg bestiller direkte hos AirAsia, VietJet, Scoot eller den statlige jernbanen.
Det er ikke den mest bekvemme måten å bestille reiser i Sørøst-Asia på, men for meg er det den mest fornuftige. Jeg får bedre oversikt over hva reisen koster og kan bruke pengene der de gjør mer nytte enn på et bagasjegebyr. Oftest ender kvelden likevel med at jeg sitter på et vandrerhjem og veier ryggsekken med en bagasjevekt som jeg burde ha kjøpt for lenge siden.