Slik pakker jeg kun håndbagasje for en hel uke

1. Sjekker reglene før jeg velger veske 

Før jeg legger noe som helst i sekken, sjekker jeg flyselskapets regler for håndbagasje: mål, vekt og hvor mange kolli jeg kan ta med. Reglene varierer mye mellom selskapene, og lavprisselskapene er ofte de strengeste. Hos noen er det bare en liten veske eller sekk under setet som er inkludert med den billigste billetten. 

Jeg velger sekk og veske etter reglene, ikke omvendt. En gang hadde jeg pakket perfekt i en veske som var tre centimeter for dyp. Den måtte jeg betale ekstra for ved gaten, og det ble den dyreste tabben på reisen. 

2. Legger frem alt og tar bort en tredjedel 

Jeg legger frem alle klærne jeg vil ha med på sengen. Så fjerner jeg omtrent en tredjedel. Det gjør vondt hver gang, men det fungerer nesten alltid. 

Min tommelfingerregel er klær for fire dager, ikke sju. Det meste kan vaskes i en vaskeservant eller på et myntvaskeri, og på de fleste reisene mine har jeg brukt de samme to favorittplaggene om og om igjen. 

Jeg velger også klær i to eller tre farger som passer sammen, slik at alt kan kombineres. Et plagg som bare passer med et annet blir vanligvis igjen hjemme. 

3. Reiser i de tyngste klærne 

Jeg har på meg de tyngste skoene, den største jakken og den tykkeste genseren når jeg reiser. De veier mest, tar størst plass og regnes ikke med i håndbagasjen når jeg har dem på. 

Jeg begrenser meg til to par sko: de jeg reiser i og et lettere par i sekken. Jeg pleide ofte å pakke et tredje par tidligere, men de ble nesten aldri brukt. 

4. Pakker væskene sist, men lett tilgjengelig 

Væsker skal være i beholdere som kan romme høyst 100 milliliter, og alle beholdere skal ligge i en gjennomsiktig pose på én liter som kan lukkes igjen. Noen flyplasser har nye kontrollmaskiner der man ikke trenger å ta opp posen, men reglene har endret seg flere ganger, så jeg tar alltid utgangspunkt i den strengere varianten. 

Jeg har sluttet å ta med ting jeg kan kjøpe på reisemålet. Tannkrem, sjampo og solkrem finnes nesten overalt. Tørrsjampo og såpestykker regnes ikke som væske og tar mindre plass i posen. 

Posen med væsker legger jeg øverst i sekken, slik at jeg kan ta den opp uten å måtte pakke ut halve innholdet ved sikkerhetskontrollen. 

5. Samler ledninger og batterier på ett sted 

Jeg har et eget etui til lader, kabler og powerbank. Ifølge internasjonale luftfartsregler må powerbanken alltid ligge i håndbagasjen, og man kan bare ha med høyst to. De kan heller ikke lades under flygningen. Noen flyselskaper har dessuten innført egne, strengere regler for bruk om bord. 

Jeg pakker også en universaladapter i etuiet hvis jeg reiser til land med andre stikkontakter enn hjemme. Den tar liten plass og har reddet meg mer enn én gang. 

6. Pakker i poser, ikke bare i vesken 

Jeg bruker to eller tre pakkeposer: én til overdeler, én til underdeler og undertøy og én til klærne jeg trenger den første kvelden. Det handler mindre om å spare plass og mer om å finne ting uten å måtte rote gjennom alt. 

Jeg ruller klærne i stedet for å brette dem. Da får de bedre plass i posene og blir mindre krøllete. 

7. Veier vesken og lar det være igjen plass 

Til slutt veier jeg sekken med en bagasjevekt eller på badevekten. Hvis flyselskapet har en vektgrense, vil jeg ligge et stykke under den, siden jeg nesten alltid kjøper noe underveis. 

Jeg lar det også være igjen litt plass i sekken. Hvis den bare så vidt lar seg lukke hjemme, vil den høyst trolig ikke la seg lukke på hjemveien. 

Dette opplegget passer dårligere hvis du reiser til et kaldt klima, har med utstyr til fotturer eller dykking, eller bare vil ha mer variasjon i garderoben. Da kan innsjekket bagasje være verdt pengene.